Lyset
by Halldis Moren Vesaas
Kjære, alt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om du ikkje var meg så kjær.
Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjend land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.
Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjere meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.
Lyset
by Halldis Moren Vesaas
Translation by T. A. Fry
Dearest, for all you show me now
– so unimagined in generous beauty –
It may well be beyond my knowing
if you were not so dear to me
I might have halted, uncertain, without answer
as if facing an unknown land,
was not my love of you to me,
A torch blazing in my hand.
It lights me forward, so I can venture
and become familiar with each nook.
It isn’t true that love is blind
Love så flink like the wisest book.
Fourteen Lines 